Verma kraftverk

Verma Kraftstasjon ble satt i drift i 1949 og utnytter fallet i Vermåa. Overvannet for kraftstasjonen ligger på HRV kote 577,5. og undervannet i Rauma elv på ca. kote 160. Dette gir et brutto fall på 417,5 meter. Fra inntaket går det en rørgate i dagen som består av 314 meter med trerør og 1068 meter med stålrør. Stålrøret krysser Rauma elv på en rørbro og går inn i kraftstasjonen som ligger ved elven.

Hovedtall

Beliggenhet: 36 km fra Åndalsnes, mot Dombås
Brutto fall: 417,5 meter
Satt i drift: 1949
Installasjon 2008: 9,3 MW fordelt på 2 aggregat
Turbintype: Horisontal 2 stråler Pelton

 

I kraftstasjonen er det montert to aggregater med turtall 600 o/min. Omvikling av generator i 2000 og utbedring av turbin i 2001 for aggregat 1 har øket ytelsen for kraftstasjonen til max 9,3 MW. Max slukeevne etter dette er på 2,8 m3/sek. Aggregat 1 består av en horisontal Peltonturbin levert av Kværner Bruk i 1948 på 5200 HK. En generator fra ASEA fra 1948 som var omviklet i 2000 og har i dag en ytelse på 5,0 MVA. Aggregat 2 bestående av horisontal Peltonturbin levert av Kværner Bruk i 1953 på 5200 HK. Generator fra NEBB levert i 1953 på 4,7 MVA.

I forbindelse med bygging av nåværende Verma kraftstasjon ble konsesjon gitt 4.november 1944 på 420 meter av fallet, denne ble fornyet 13.juni 1947 til å gjelde i 40 år fra det nye kraftverket ble tatt i bruk. Disse fallrettene i Verma hjemfalt derfor til staten i 1989, men ble kjøpt tilbake av Rauma Energi i 1997. I forbindelse med dette gjenkjøpet ble det søkt ervervskonsesjon i 2003, 2.april 2004 ble det gitt ny konsesjon på ubegrenset tid.

Reguleringsanleggene

Vermevatn

Første reguleringskonsesjon ble gitt for Vermevatn, 26.01.1923 med en reguleringshøyde på 3,7 meter, dette for å få mer vann til Stavemsfossen kraftverk. Konsesjon for ytterligere regulering av Vermevatn ble gitt 21.juni 1956. Reguleringshøyden ble nå øket til 5.5 meter. Reguleringsgrensene ble satt til HRV kote 11,30, LRV kote 5,80. Kotehøydene refererer seg til fastmerke med vilkårlig ansatt høyde = 10,00 meter. Denne konsesjonen gir et magasin mellom LRV/HRV på 29,3 mill.m3. Vermevatn har et nedbørsfelt på 15,6 km2 og midlere årstilsig på 25 mill.m3. Årstilsiget refererer til NVE data, grunnlag er nytt avrenningskart pr.feb.2002, serie 1961-1990. Konsesjon fra 1956 var gitt på 50 år, 13.juni 2006 fikk Rauma Energi forlengelse av konsesjonen på ubegrenset tid.

Langvatn

Langvatn hadde opprinnelig bare avløp vestover til Langfjellelva, men ble ved bygging av dammene og kanalisering i 1964 overført til Verma, men med overløp til Langfjellelva. Ca.halvparten av magasinet ligger i Norddal kommune.
Konsesjon for Langvatn ble gitt 7.september 1962 med reguleringshøyde 1,8 meter. Naturlig vannstand ble satt til kote 900 = LRV og oppdemming til kote 901,8= HRV. Ved bygging av anlegget ble Langvatnet bare 1 meter oppdemmet, 0,8 meter av den tillatte reguleringshøyden er derfor ikke benyttet. Tapping til Verma skal ikke overstige 1,2 m3/sek. Magasinet er på 0,4 mill.m3. Langvatn har et nedbørsfelt på 17,6 km2 og midlere årstilsig på 29,6 mill.m3. Årstilsiget refererer til NVE data, grunnlag er nytt avrenningskart pr.feb.2002, serie 1961-1990. Konsesjon fra 1962 var gitt til 21.juni 2006, 13.juni 2006 fikk Rauma Energi forlengelse av konsesjonen på ubegrenset tid.

Midtboten

For å overføre 1 m3/sek fra Midtboten er det sprengt kanal fra Altertjern mot Verma og opparbeidet en renne som begrenser vannføringen til max 1 m3/s. I avløpet mot Brøstdalen er det opparbeidet en jorddam med overløp som er plastret med stein. Nedbørsfeltet for Midtbotn er på 19 km2 og midlere årstilsig på 21,5 mill. m3. Årstilsiget refererer til NVE data, grunnlag er nytt avrenningskart pr.feb.2002, serie 1961-1990.

Inntak

Inntaksdammen er utført som gravitasjonsdam med største høyde på 14 meter og overløp på 23,5 meter. I dammen er det montert bunnluke for nedtapping, og rørbruddsventil for rørgaten som er anlagt i dagen ned i kraftstasjonen. HRV ligger på kote 577,55. Det er montert vannstandsregulator for et av aggregatene i kraftstasjonen, dette gjør det mulig å regulere vannstanden i inntaket. Nedbørsfeltet for inntaket er på 65 km2 og midlere årstilsig på 89,3 mill.m3. Årstilsiget refererer til NVE data, grunnlag er nytt avrenningskart pr.feb.2002, serie 1961-1990.

Historikk over kraftproduksjon på Verma

Stortingets vedtak om bygging av Raumabanen, varslet om en ny tidsalder for Romsdalen. Raumabanen ble påbegynt 12. januar -1912, og den sto ferdig den 30. november -1924. Byggingen av jernbane og dertil økt aktivitet i indre Romsdal, medførte et økt behov for elektrisitet.

Stavem kraftstasjon satt i drift i 1917. Grunnet for lite vann i Stavemsfossen ble det i 1919 vedtatt å regulere Vermevatnet. Dette bidro til full utnyttelse av det installerte aggregat på 250 hk. Det ble senere installert aggregat på 300hk, men produksjonen økte bare marginalt. Kraftstasjon i Verma ble derfor foreslått, og i 1926 forelå det fullt utarbeidde planer for bygging av et nytt kraftverk i Verma.

Disse planene ble likevel ”lagt på is” inntil 1930. Da ble en vesentlig reparasjon av Stavemsfossen aktualisert. Kostnadene ble anslått til ca.kr.40.000,-. Konsulent, ing. Alf Høstmark foreslo at man istedenfor reparasjon av Stavemsfossen heller satset på utbygging i Verma i overensstemmelse med de tidligere utarbeidde planene. Flere alternativ ble alternativt utredet og vurdert for kraftverk i Vermafossen sto klar til produksjon i 1935. Fallhøyden var 54 meter, med en produksjon på ca.480 kW. Grunnet issørpe om vinteren og derav følgende driftstans ble ikke gamle Verma kraftstasjon noen suksess. Og det gikk ikke mange år før planer om et nytt verk forelå. I 1941 fikk dir. Jac.B.Eide i oppdrag å foreta beregninger av utbygging i Verma, Herje, og Brevikvassdraget. Vermavassdraget var absolutt det beste alternativ. I 1945 ble Jac.B.Eide bedt om snarest å utarbeide planer for utbygging av Vermavassdraget i to alternativ. Et alternativ på 3000 kW og et på 6000 kW.

Den 22.november 1945 forelå de fullstendige planene. Planene innebar utbygging av en fallhøyde på 420 m, og med et inntaksmagasin på ca. 40.000 m3. Rørledningen ble dimensjonert for et anlegg av ca.7000 kW, mens kraftstasjonen ble prosjektert for et aggregat, med mulighet for ytterligere utvidelse. 6. desember 1945 ble det bestilt maskiner for den planlagte førsteutbyggingen på 3500 kW.

Verma kraftstasjon ble satt i drift 14.november 1949, og samme år ble det vedtatt å utvide anlegget med et andre aggregat. Dette aggregatet sto ferdig installert i 1953. Stavem kraftstasjon ble avviklet da Verma kraftstasjon ble satt i drift, mens gamle Verma kraftstasjon sto som reserve inntil 1957. Da ble aggregatet solgt. Produksjon i 1949 var på ca 7 GWh, økende til ca. 24 GWh i 1953. Etter dette har produksjonen økt jevnt og trutt og i 2005 var det produksjonsrekord på nesten 80 GWh.